Får man pusse opp badet selv?

Ja, du får gjøre mye selv. Riving, oppbygging av gulv, flislegging og maling kan du ta selv. Membran, sluk, rør i vegg og alt elektrisk arbeid må fagfolk stå for. Gjør du feil på disse punktene, risikerer du vannskade og kutt i forsikringsutbetalingen.

Bad er det rommet der reglene er strengest. Her møtes fukt, avløp og strøm i samme konstruksjon, og det er også rommet som koster mest å utbedre når noe går galt. Under finner du hva som er lov å gjøre selv, hva som krever fagperson, hva som skjer hvis du gjør det ulovlig, og hva som er søknadspliktig.

Dette får du gjøre selv på badet

Du kan rive ut gammelt bad, fjerne fliser, bære ut sanitærutstyr og rydde. Du kan bygge opp nytt gulv og nye vegger, isolere og støpe fall. Du kan flislegge, fuge, silikonfuge, male og montere speil, hyller og dører.

Du kan også gjøre en del av det som ser ut som fagarbeid. Bytte deksel på brytere og stikkontakter er lov. Å skifte varmeovn med ledning og støpsel er lov. Det samme er å koble til eller skifte topolede støpsler til og med 25 A. Dette står i DSB sin liste over elektrisk arbeid privatpersoner kan utføre.

Kravet til resultatet er likevel det samme som for fagfolk. Byggteknisk forskrift § 13-15 sier at badet skal ha sluk, at gulvet skal ha nok fall til sluket, at lekkasjevann skal synliggjøres og ledes til sluk, og at bakenforliggende konstruksjon skal beskyttes av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Reglene gjelder uansett om du eller en håndverker holder murskjeen.

Dette må fagperson gjøre

Membranen er selve tettesjiktet i badet. Den skal legges sammenhengende, med riktig overlapp og korrekt avslutning mot sluk og gjennomføringer. Sluk og slukmansjett hører sammen med membranen, og et sluk som ikke er montert i plan med fallet flytter vannet feil vei. Dette er arbeid der en sertifisert håndverker gir deg dokumentasjon du får bruk for senere.

Skal du flytte sluket, endre avløp eller legge rør i vegg og gulv, hører jobben til en rørlegger. Arbeid på sanitæranlegg krever i mange kommuner en godkjent rørleggermelding eller sanitærmelding, og den kan bare sendes inn av et foretak kommunen har registrert. Du kan derfor ikke melde inn din egen jobb.

Alt fast elektrisk arbeid skal utføres av en registrert elvirksomhet, med ett unntak. Forskrift om elektroforetak § 3 fritar arbeid i egen bolig fra registreringsplikten, men du må selv oppfylle kvalifikasjonskravene i § 6 og § 7, altså relevant fagbrev eller relevant utdanning på bachelor- eller masternivå, i tillegg til dokumentert praksis. DSB er tydelig på at den som ikke oppfyller kravene må la en registrert elvirksomhet gjøre jobben.

Varmekabler er den vanligste misforståelsen. Mange tror de kan legge kablene selv og la elektrikeren koble til. Det er ikke lov. Ikke-faglærte har verken lov til å legge, montere eller koble til fastmonterte varmekabler, skriver DSB. Det gjelder også nye kurser, nye stikkontakter og downlights som er en del av den faste installasjonen.

Uansett hvem som gjør jobben, skal det utstedes en erklæring om samsvar med dokumentasjon, og den skal overleveres eieren av anlegget. Det står i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 12. Som eier skal du oppbevare den, jf. § 13.

Hva skjer hvis du gjør det ulovlig?

Forsikringen er den første kostnaden. Er arbeidet ikke fagmessig utført, kan du få varmegang og brann, og kan forsikringsselskapet vise at ikke-faglærte har vært involvert, kan erstatningen settes ned. Du risikerer å stå med skaden selv.

Den andre kostnaden kommer ved salg. Forskriften om tryggere bolighandel krever at den bygningssakkyndige borer et hull på minst 73 mm inn i badekonstruksjonen og måler fukt. Hullet kan bare utelates i noen tilfeller, blant annet når det er dokumentert at våtrommet nylig er renovert etter Byggebransjens våtromsnorm av en håndverker som er sertifisert etter normen.

Har du ingen dokumentasjon, blir badet fort beskrevet med dårlig tilstandsgrad og en anslått utbedringskostnad i tilstandsrapporten. Du må også opplyse i egenerklæringen om at arbeidet er utført med egeninnsats eller av ufaglært. Begge deler trekker ned prisen, og manglende opplysninger kan bli et krav mot deg etter salget.

Er oppussing av bad søknadspliktig?

Nei, ikke i de fleste tilfeller. Byggesaksforskriften § 4-1 unntar installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor én bruksenhet eller branncelle fra kravet om byggesaksbehandling. Pusser du opp badet i egen bolig, trenger du derfor normalt ikke søke kommunen.

Unntaket har grenser. Skal badet tilhøre en ny boenhet, eller berører arbeidet flere bruksenheter eller brannceller, gjelder de vanlige søknadsreglene. Det samme gjelder hvis du river bærende vegg. Kommunen kan i tillegg kreve sanitærmelding for arbeid på vann og avløp, selv når byggesaken er unntatt.

Slik deler du opp jobben

En praktisk arbeidsdeling er at du tar riving, oppbygging, flis og maling, mens rørlegger tar sluk, membran og rør, og elektriker tar kurser, varmekabler og punkter. Da får du to sett dokumentasjon som følger boligen, og du beholder mye av besparelsen.

Bestill fagfolk før du river. Rekkefølgen på sluk, fall og membran bestemmer hvordan gulvet skal bygges opp, og det er dyrt å gjøre om.

Skal du bytte enkeltdeler i stedet for hele badet, finner du egne guider for blandebatteri som lekker, toalett som lekker og feilsøking av varmtvannsbereder.

Trenger du en fagperson til den delen du ikke får gjøre selv, kan du bestille rørlegger eller elektriker og få jobben dokumentert.