Får man bytte varmtvannsbereder selv?

Nei, ikke hele jobben. Du kan forberede, tømme og rydde, men strømtilkoblingen må gjøres av en registrert elektrovirksomhet, og vanndelen må utføres slik at kravene til tetthet, stoppekran og lekkasjesikring i TEK17 er oppfylt.

Et berederbytte er egentlig to jobber i samme skap. Den ene handler om vann, den andre om strøm. Reglene for de to delene er ulike, og det er her mange gjør feil når de planlegger å spare penger på egeninnsats.

Dette får du gjøre selv

Du kan gjøre klart rommet, måle opp plassen og sjekke at bereder og feste passer. Du kan stenge stoppekranen, tømme den gamle berederen og bære den ut. Du kan også kjøpe berederen selv, og du kan sjekke at gulvet, sluket og stoppekranen faktisk er slik de bør være før fagfolkene kommer.

På strømsiden er handlingsrommet lite. Ufaglærte kan bare utføre det regelverket kaller mindre arbeider, og listen er kort: skifte deksel på brytere, stikkontakter og koblingsbokser, koble til eller skifte topolede støpsler til og med 25 A, skifte skjøte- og apparatkontakter til og med 16 A, reparere lamper med bevegelig ledning, og montere varmeovner som har ledning og støpsel. Det står i forskrift om elektroforetak (fek) § 6 med veiledning, og Elsikkerhetsportalen oppsummerer det kort med at svaret er «forsvinnende lite».

En varmtvannsbereder er i praksis aldri et støpselprodukt av denne typen. Den er koblet fast til det elektriske anlegget, ofte med egen kurs i sikringsskapet. Da faller den utenfor det du får gjøre selv.

Dette må fagperson gjøre

Alt materiell for fast installasjon skal monteres av en virksomhet som er registrert i Elvirksomhetsregisteret. Det gjelder ny installasjon og bytte av fastmonterte brytere og stikkontakter, tilkobling av fastmonterte varmekilder, og alt arbeid i sikringsskapet. Elektrikeren kobler altså berederen, kontrollerer kursen og jordingen, og dokumenterer arbeidet.

Sjekk at virksomheten du bruker står i Elvirksomhetsregisteret. Står den ikke der, har den ikke lov til å gjøre elektrisk arbeid hjemme hos deg, og du sitter igjen med ansvaret. Be også om dokumentasjon på arbeidet når det er ferdig. Papirene er det du trenger ved en forsikringssak, ved tilsyn og ved salg.

Du kan heller ikke dele jobben ved å montere selv og la elektrikeren koble til etterpå. Elsikkerhetsportalen er tydelig på at dette er brudd på forskriftene. Samme prinsipp gjelder varmekabler, som er den vanligste varianten av samme misforståelse.

Én unntaksregel finnes, men den treffer få: den som har den faglige kompetansen forskriften krever av en faglig ansvarlig, kan bygge og vedlikeholde elektriske anlegg i sin egen bolig og fritidsbolig. Er du ikke i den gruppen, gjelder hovedregelen.

Vanndelen har ikke en tilsvarende personlig kvalifikasjonsforskrift, men kravene til selve installasjonen gjelder uansett hvem som holder i rørtangen. TEK17 § 15-5 krever at vanninstallasjonen har tilstrekkelig tetthet mot lekkasje, at lekkasje skal kunne oppdages enkelt uten å skade bygningsdeler, og at det finnes en merket og lett tilgjengelig stoppekran. Skal du dokumentere at dette er oppfylt, og få det dekket hvis noe går galt, er en rørlegger den enkle veien.

Lekkasjesikring og sluk

Plasseringen avgjør mye. Står berederen i et rom med vanntett gulv og sluk, renner et eventuelt lekkasjevann dit det skal. Står den i et bod, et kott eller en gang uten sluk eller overløp, sier veiledningen til TEK17 § 15-5 at det må monteres automatisk lekkasjestopper. Det er en fuktføler som stenger vanntilførselen når den blir våt.

Har berederen kort avstand til vegg eller er plassert over et rom med parkett eller elektronikk, er sikring viktigere, ikke mindre viktig. Rørleggeren vurderer plasseringen, ikke bare koblingene.

Dette er ofte det punktet som blir hoppet over ved egenmontering, og det er samtidig det punktet som koster mest når det går galt. En bereder som svikter uten sikring kan tømme flere hundre liter inn i en konstruksjon som ikke tåler vann.

Hva skjer hvis arbeidet er gjort ulovlig?

Konsekvensene kommer sjelden med én gang. De kommer når noe svikter, når det lokale eltilsynet er på besøk, eller når boligen skal selges.

Garantien på berederen er det første som ryker. Produsentens garanti forutsetter normalt at produktet er montert etter monteringsanvisningen, og anvisningen viser til at elektrisk tilkobling gjøres av fagperson. Sjekk anvisningen for din modell, for garantivilkårene varierer mellom produsenter.

Forsikringen er det neste. Elsikkerhetsportalen skriver rett ut at ulovlig installering av elektrisk materiell kan gi avkorting eller bortfall av forsikring ved brannskade, og at det kan bli vanskelig å få igjen på forsikringen når du har montert selv. Selskapene vurderer hver sak, men utgangspunktet er dårlig.

Det lokale eltilsynet fører tilsyn med boliger og kan gi pålegg om at ulovlig arbeid rettes av en registrert virksomhet. Da betaler du for jobben to ganger.

Ved skade er det ofte kombinasjonen som blir dyr: selve berederen dekkes ikke, følgeskaden blir avkortet, og du må dokumentere hvem som gjorde jobben. Har du ingen fagperson å vise til, blir samtalen med selskapet kort.

Til slutt kommer eierskiftet. Etter avhendingslova har du som selger opplysningsplikt om forhold ved boligen du kjenner til. Et udokumentert berederbytte er et slikt forhold, og holder du det tilbake, kan kjøper komme med krav i ettertid.

Slik forbereder du byttet

Finn ut hvor gammel berederen er, hvor mange liter den har, og hvordan den er festet. Ta et bilde av tilkoblingen og av sikringsskapet, og noter hvilken kurs berederen står på. Det gjør befaringen kortere.

Sjekk om rommet har sluk. Har det ikke det, si det når du bestiller, så prisen inkluderer lekkasjestopper. Rydd fram til berederen, og finn stoppekranen før arbeidet starter.

Vurder om du faktisk trenger et bytte. Er berederen under ti år og problemet er lunkent vann, ujevn temperatur eller en sikring som slår ut, kan feilen ligge i element, termostat eller anode. Da er en feilsøking billigere enn en ny bereder. Vi har samlet de vanligste symptomene i artikkelen om feilsøking av varmtvannsbereder.

Skal du bytte bereder?

Et berederbytte krever både rørlegger og elektriker, og begge delene bør dokumenteres. Beskriv jobben, legg ved bildene dine, og få den utført av fagfolk som kan stå for arbeidet etterpå. Flere råd om vann og strøm i hjemmet finner du i inspirasjonsartiklene våre.